Israel

Tenkte jeg kunne benytte anledningen til å legge inn et lite referat fra Israel-turen jeg var på...

Vi ankom Tel Aviv sent på Onsdagskvelden og ble møtt med varmt vær og deilig bris. Etter en lang flytur var det godt med en lokal kebab og god drikke. Vi tok senere inn på hotell hvor vi sov ut til neste morgen.
Resten av dagene bodde vi til vertsfamilier, noe som var en helt ny og interresant opplevelse.

Meg og verstsfamilien

De påfølgende dagene gikk med til guiding og turer til kjente strøk rundt om i Israel. Opp klokken 6 hver morgen (norsk tid), så vi lå ikke på latsia!

Her spilles det konsert for ambassadører fra hele verden og ordføreren av Pet Ach -Ticva

Det mest innholdsrike ved turen, var nok besøket til Jerusalem, hvor vi blandt annet var på klagemuren og sendte inn klager...

Klagemuren

Ikke hver dag man faktisk tar på klagemuren

Meg med Jerusalem bak

Dette var virkelig et minne for livet, mye interresant å se og oppleve. Og det trekker ikke akkurat ned at det var 30-40 grader, sol og herlige strender der!

Foreldre...

Foreldre er ganske smarte! De vet alt! Foreldre vet akkurat når barna er trøtte, og når barna er sultne, og hva slags klær barnet vil gå i, og hva foreldrene til bestekameraten mener!
Jeg kunne utmerket klart meg godt alene, bare fått nummeret til Peppes og ringt Redd Barna og sagt at jeg er en fattig neger-gutt som trenger klær. Sånn ordner man det...
Nei, så lett er det ikke. Uten foreldre ville livet vært uholdbart, vi klarer oss rett og slett ikke uten dem.
Selv om reglene dems er langt uttpå jordet så må vi ha dem for å overleve.

Aerosmith - Pink

Tenkte bare jeg måtte slenge med denne videoen.
Helt rå!
"Trippy music video... makes absolutley NO sense... yet... it makes perfect sense"
(sitat fra Youtube-comment)

DIO - The Last In Line

"The last in line" var den tredje utgitte singelen til heavy metal bandet "Dio".
Singelen kom ut i 1984, i lp'en med samme navn.
Videoen er typisk 80-talls, og starter med en at en "oldschool" rocker-ungdom setter seg på sykkelen tilsynelatende for å levere post. På vi opp med heisen blir han plutselig dratt ned til en annen verden fullt av tvilsomme, lavbudsjetts-monstre som tydeligvis har gått i samme felle som den unge rockeren tidligere.

Adolph Tidemand og Hans Gude, Brudeferd i Hardanger (1848), Nasjonalmuseet, Oslo.

Eugène Delacroix: Frihet leder folket (1833), Louvre, Paris.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland


Wergeland skrev stadig farser, som han var begynt med i tidlig ungdom. Farsene «spenner fra satire over allmennmenneskelige laster eller sosiale konvensjoner og polemiske angrep på politiske og estetiske motstandere til rent private forsvarsinnlegg», skriver Rolf Nyboe Nettum. De representerer langt på vei en oversett dramatikk, som eier i seg potensial til å virke fornyende på norsk scenekunst. Flere av Wergelands farser er inspirert av middelalderteaterets moraliteter. Aslaug Groven Michaelsen kaller dem farse-moraliteter. Et typisk eksempel er den betydelige «Irreparabile Tempus» (1828).
Wergelandfarsene er fantasifulle og eksperimentelle. En av dem, De sidste kloge, kan i grunnen regnes som et tidlig eksempel på et science fiction-orientert verk i norsk litteratur. De sidste kloge foregår på Terranova, «den nye jord», og undergangsstemningen er åpenbar. Det store diktet Cæsaris fra 1832 (som ikke er en farse), kan gjerne regnes til samme kategori.
Wergeland publiserte sine farser under pseudonymet Siful Sifadda, et navn som var inspirert av Ossiansyklusen. Siful var navnet på Wergelands «uregjerlige halvbror», dvs. en vittig og ikke lite satirisk, side ved ham selv. Wergeland lot gjerne Siful komme til orde når han hadde behov for å forsvare seg på lattervekkende vis, eller når han ville skrive noe han ikke syntes han kunne stå inne for i eget navn. Men rett som det er stikker lyrikeren Henrik Wergeland fram med full tyngde også i tekster som er tillagt Siful, så avstanden er ikke alltid stor. Se ellers dikterens karakteristikk av forholdet mellom Siful og Henrik Wergeland i siste kapittel i erindringsboka «Hassel-nødder» (1845))
Wergeland skrev også en rekke skuespill i eget navn, som Sinclars Død, Barnemordersken og Den indiske Cholera. Høyest når Barnemordersken, et sørgespill i fire akter. Handlingen foregår i Frankrike på 1200-tallet. Det er en tragedie med burleske innslag, storslagen lyrikk og engasjerende handling. Dramateknikken er inspirert av Shakespeare som Wergeland satte svært høyt. Barnemordersken er krevende å sette opp, men gjør seg utmerket på scenen.
Wergeland skrev også syngespill. Til genren kan regnes En sangfuld Sommermorgen paa Skreya (1829), Campbellerne (1838) og hans siste dramatiske arbeid, Fjeldstuen (1845). Det fikk sin uroppførelse ved Ole Bulls nyopprettede Det norske Theater i Bergen i januar 1850.

Kåseri

Kåseri er en ofte ironisk sakprosatekst, nært beslektet essayet. Ordet kommer av fransk causer, som betyr å småprate.
Kåseriet var opprinnelig en avissjanger som ble innført på 1800-tallet for å kunne skrive lettfattelig om vanskelig emner. Kåseriet ble raskt en muntlig sjanger, som ble fremført i forsamlinger. I dag fremføres kåserier ofte i radio, men kan også finnes på TV og skriftlig i aviser og tidsskrifter. Det er normalt underholdende, men har en alvorlig undertone. Ofte er forfatteren den samme som fremfører teksten.
Stand-up og talk show har en kåseriliknende tone.

Sjangerkjennetegn

Kåseriet er først og fremst en muntlig sjanger. Derfor har det korte setninger og klare poeng, og benytter seg av muntlige virkemidler som slang, dialektuttrykk og ufullstendige setninger. Kåsøren kan også bruke virkemidler som stemme og pauser for å skape poenger.
Ironi, humor og satire er virkemidler som kjennetegner kåseriet. Kåsøren kan virke naiv bak ironien, men den er aldri ondsinnet. Derfor vil man ikke finne virkemidler som sarkasme, spydigheter og svart humor i et kåseri. Også språklige bilder, kontraster og gjentakelser er vanlige i kåserier.
Innholdet i kåseriet følger en rød tråd, selv om den kan være løs, men bør ikke ha for store tankesprang til at lytteren kan følge med. Teksten bør ha en viss grad av originalitet og ha uventede poenger.
Et annet viktig poeng med kåseriet er at det er subjektivt. Kåsørens mening skal skinne gjennom. Ironien kan gjerne understreke og overdrive dette. Kåseriet må også ha en viss aktualitet, og temaet burde gjenkjennes av alle i målgruppen, som gjerne kan innbefatte hele folket.

Eksempler på kåseri